Elevens portefølje i mapper - de digitale "læringsrommene"? - Tema 2

Mappeoppgave tema 2

Oppgaven går ut på å gjøre seg kjent med verktøyene som kanskje kan brukes, eller kan brukes som arbeid og presentasjonsmapper for digitale arbeider. Med denne kunnskapen skal vi drøfte verktøyenes muligheter, forskjeller og egnethet på forskjellige trinn. Det skal vi gjøre i forhold til det vi mener er nødvendig ståsted innenfor pedagogikken. Vi skal også gjøre greie for hvilke typer digitale mapper som passer til vårt pedagogiske ståsted.

Ulike typer mapper er da åpne mapper og lukkede mapper.

En sjekkliste som Engelsen og Winje har i boken ”Digitale mapper i skolen” er da utgangspunktet for verktøyenes mulighet, forskjeller og egnethet på forskjellige trinn:

• Er applikasjonen enkel å åpne eller stenge deler av eller hele, for innsyn fra andre (både arbeidsmapper og presentasjonsmapper)?
• Er det enkelt å gi skrive- og redigeringsrettigheter til hele eller deler av arbeidsmappen til andre etter behov?
• Er det enkelt å bruke hypertekst/ lenker til andre for å vise sammenhenger mellom ulike elementer i arbeids- og presentasjonsmapper og til f.eks. undervisningsmål eller også læreplaner?
• Er det enkelt å organisere innhold på forskjellige måter?
  Tillates det alle typer filformater eller programfiler.
• Er det mulig å kommentere eller respondere på andres digitale portefølje og/ eller synkron eller asynkron kommunikasjon?
  

Til denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i Classfronter og It’s learning som er to LMS’er og nettsted med database og windows mapper.

Classfronter
Classfronter er en LMS som vi finner under kategorien lukkede mapper. I CF (ClassFronter) vil alle måtte logge seg inn for å benytte verktøyet. Dokumenter som da legges inn i CF vil da ikke kunne vises i det offentlige rom (åpent på nettet). Inne i CF har jeg prøvd å utforske litt og det jeg har funnet ut er da at studenter kan lenke til egne nettsteder under studentmapper. Man er da avhengig av å ha et eget nettsted eller server som setter opp disse.

CF kan innad sette rettigheter for hvem som skal ha innsyn i de forskjellige mappene. Tilgangsnivået kan da være ned på individnivå hvor du kan gi rettigheter til enkeltindivider. En kan også gi tilgang på gruppenivå. Jeg har ikke klart å finne ut om det går å legge rettigheter på dokumenter men tar da utgangspunkt i at dokumenter i en mappe arver rettighetene til mappen.
CF har muligheten for å kunne sette inn lenker til dokumenter både ut mot nettet og innad i CF. Det kan også knyttes undervisningsmål til dokumentet. Personlig synes jeg det er uoversiktlig og lite brukervennlig måten de har gjort dette på. Det finnes utrolig mange forskjellige muligheter med CF i form av rettigheter, forskjellige typer dokumenter som kan lages, hvilke ferdiglagede form de skal ha (selv om det er lite fleksibelt hvilke utseende en ønsker på dokumentet) og hvilke læringsmål en ønsker å knytte til dokumentet. For meg blir det for mange valg på for mange forskjellige steder og for mange museklikk for å få det nesten slik en ønsker innenfor de rammene som CF gir til at jeg liker denne måten å lage dokumenter i en LMS på.

Det er mulig å organisere innholdet på forskjellige måter, men det blir innenfor CFs rammer. CF gir ikke mange og varierte muligheter og er etter mitt syn tilpasset høgskoler når det gjelder organisering- og utformingsmuligheter.

Når det gjelder filformater prøvde jeg å laste opp en css fil, et png bilde og en swf fil (flash movie). Alle kunne lastes opp. Filene ble liggende som egne lenker og jeg er usikker på i hvilken grad de kan integreres i andre dokumenter.

CF har muligheter for både synkron (prat- funksjonen) og asynkron (forum) kommunikasjon. Det som blir annerledes enn fra f.eks. en weblogg er at kommunikasjonen (asynkron) blir ved siden av dokumenter mens i en weblogg blir den knyttet opp mot selve teksten.

It’s learning
Denne LMS’en har både lukkede og åpne mapper. It’s learning har en egen del hvor elever kan velge å publisere deler av eller hele sin presentasjonsmappe eller dokumenter på nettet. Dokumenter eller mapper som man ikke ønsker å publisere vil da være lukkede innenfor LMS’en. Det er fire forskjellige muligheter når det gjelder tilgang:

• Bare meg
• Mine fag og prosjekter
• Alle brukerne på denne siten
• Tilgjengelig på Internett

Når det gjelder prøver kan man gi tilgang til prøver på individbasis ut i fra hvem som er deltakere i prosjektet. Man kan også gi rettigheter til grupper.

På samme måte som i CF kan man legge inn lenker enten til en adresse ute på nettet eller innad i It’s learning. Den store forskjellen fra CF er at ikoner og verktøy på teksteditoren er mer tiltalende og oversiktlig.

Måten man organiserer mappene på er etter mitt syn enkelt og tiltalende i It’s learning. Under fanen ePortfolio kan man organisere mappene og velge mellom 15 forskjellige maler for utseende. Mappene vises som interne nettsider hvor man kan legge til fag eller tema på sidene.

Jeg testet å laste opp i It’s learning med de samme typer filer som i CF og dette gikk greit. It’s learning har muligheter til å laste opp flere filer på en gang. Dette kan være en stor fordel når man trenge har flere filer man ønsker å laste opp samtidig.

Når det kommer til kommunikasjon har denne LMS’en en intern mail funksjon og en egen intern weblogg med kommentarfunksjon. På denne måten kan man enkelt kommentere oppgaver og artikler. Under hjelp funksjonen til It’s learning står det at det skal være en prat funksjon. Jeg klarte ikke å finne denne men den skal visst være tilstede i LMS’en.

Nettsted med databaser
Når det gjelder et nettsted med database har man den fordelen at man kan lage den slik man ønsker. Ulempen er at det er svært tidkrevende og krever en god del innsikt i dataspråket man ønsker å benytte.

I Dreamweaver kan man sette rettigheter på sidene ved at man har en database med brukere. Man kan da bygge opp et nettsted hvor man må logge seg inn for å kunne benytte utvalgte sider. I Dreamweaver kan man også lage egne nivåer på tilgang til forskjellige sider, som f.eks. gjester, elever, lærere og administratorer. For å kunne gjøre dette må man lage en egen kolonne i databasen hvor man lagrer tilgangsnivå.

Når man arbeider med en hjemmeside i Dreamweaver kan man legge inn felt hvor lenker vil synes. En kan også lage felt hvor lenker blir lagret i databasen og vises på sider. Har enda ikke fått prøvd meg på å lagen en løsning hvor en kan lenke til interne felt på nettstedet men det går jo ann.

Ved å lage en hjemmesideløsning kan man skreddersy organiseringen men det er fryktelig tidkrevende arbeid.

I Dreamweaver kan man laste ned extensions som gjør at man kan laste opp filer. Disse koste litt men man kan selv bestemme hva slags filer som lastes opp. En kan sette begrensninger til bildefiler eller la alle type filer lastes opp.

På en hjemmeside kan man også implementere en chat funksjon eller lage en weblogg liknende side hvor kommentarene blir lagret i databasen og vist med en gang.

Windows mapper
På en del barneskoler rundt omkring i dag er windows mapper den mest vanlige formen for digitale mapper. Ofte er det slik at elever logger seg inn på en datamaskin som er koblet opp til et nettverk og en server. De har da enten en egen personlige mappe på et eget område eller sin egen personlige mappe på et trinnområde. Det finnes også andre alternativer, men jeg ser for meg at dette er de to vanligste formene rundt omkring hvor de benytter windows mapper. Her bruker man da forskjellige programvarer og lager produkter som de lagrer i windowsmappene sine. Det er da serveren på skolen som tar seg av sikkerhetskopieringer og rettigheter. For en administrator som drifter serveren på skolen er den en ganske enkel sak å sette åpne eller stenge deler av mappesystemet for innsyn innad i nettverket. Men windows mapper er et lukket system som ikke gir innsyn til andre enn de som er i nettverket.

For administratoren av en server er det enkelt å gi skrive- og redigeringsrettigheter på mapper og filer i systemet. Lærere og elever kan ikke gjøre dette. Det er heller ikke anbefalt å gi for mange innen et nettverk for mange rettigheter (administrator rettigheter).

I et windows mappe system kan man legge inn lenker som shortcuts, i office dokumenter eller andre tekstbahandlingsdokumenter. Man kan også lage shortcuts til andre steder innad i nettverket, men dette kan være nokså ustabilt.

Når det gjelder organisering av mapper og dokumenter kan man lagre disse på nettverksstasjoner i mapper. Det er svært begrenset hvordan man utformer utseende og organiseringen av mapper og dokumenter i et slikt mappesystem. Elever kan lage hjemmesideløsninger innad i mappene som man da åpner i en nettleser. Dette krever igjen kompetanse innenfor det å lage hjemmesider og hvordan man lenker innad i nettverket. Dette er ingen god løsning hvis man ønsker fleksibilitet og muligheter til å kunne variere eller tilpasse utformingen.

Så sant programvaren finnes på maskinen kan alle filtyper lagres og brukes i et slikt mappesystem.

Kommunikasjon i et slikt system regner jeg med vil vanligvis være i form av kommentarer i selve dokumentet f. Eks.Kommentar funksjonen i word. En kan også ha et internt webbrukergrensesnitt til hvert trinn hvor man kan legge inn generelle kommentarer til alle elevene på trinnet. Utover dette blir det fryktelig tungvindt å begrense dette ned på indivitnivå eller til mindre grupper.

Avslutning
Nå har jeg gjennomgått fire forskjellige løsninger som jeg ønsket å se på . I forhold til de forskjellige punktene jeg listet over viser det seg at LMS har noen fortrinn i forhold til kommunikasjonsbiten. I arbeid med digitale mapper er kommunikasjon, både asynkron og synkron viktig etter mitt skjønn. Jeg er også veldig opptatt av at elever kan legge ut materiale på åpent nett. For elever på barneskolen bør det være klare retningslinjer for hva som kan legges ut for de forskjellige trinnene fra ledelsen. Jeg synes også det er viktig at systemet jeg ville komme til å benytte er oversiktlig, fleksibelt og brukervennlig. Det er viktig å kunne tilpasse systemet til forskjellige trinn og foreldre eventuelt andre som skal ha innsyn. Hvem som skal ha innsyn og i hvilken grad de skal ha innsyn til enkeltindividers mapper er et vanskelig spørsmål. En mulig løsning er at foreldrene har egne brukernavn og passord og at man blir enige om hva de skal ha innsyn i.

Windows mapper er etter mine tanker ikke det jeg ønsker å bruke som en løsning til digitale mapper. Classfronter er for lite fleksible og har ikke muligheter for å legge ut materiale eller dokumenter på nettet. Classfronter egner seg best etter mitt skjønn på høgskolenivå. Jeg sier ikke at det er den beste løsningen for høgskoler, men mener at det er der den egner seg best ut ifra de egenskapene den innehar. Det jeg generelt savner med LMS’er er muligheten til multimodale tekster og multimedia. Nå har jeg fått høre at PedIt kommer med en løsning på dette til sommeren og det skal bli spennende å se hva dette innebærer.

Da står jeg igjen med et nettsted knyttet opp mot databaser og It’s learning. Når det gjelder et eget nettsted kan man i teorien lage det man måtte ønske seg av mulige løsninger. En kan også knytte weblogger opp mot nettsiden eller en kan lage en weblogg løsning som en del av nettstedet. Da vil en kunne ha asynkron kommunikasjon. Videre vil en kunne ha en åpen løsning hvor elevene kunne publisere dokumentene sine. Det finnes en slik løsning ferdiglaget i dag hos PedIt, men jeg synes måten de har organisert menyer og innhold på er litt tungvindt. Nå får en se hva den nye versjonen har å tilby når det gjelder dette. Skal en lage en slik løsning fra bunn av til egen skole kommer kompabilitetsspørsmål og rettigheter inn i bildet. Det er en tungvindt prosess som krever mye tid og kompetanse innenfor forskjellige fagområder. Fordelen er at en får en løsning som er skreddersydd sin egen skole og elevgrupper.

Sett i lys av et sosiokulturelt syn på læring har Olga Dysthe satt opp seks sentrale punkter:

• Læring er situert
• Læring er grunnleggende sosial
• Læring er distribuert
• Læring er mediert
• Språket er sentralt i læringsprosesser
• Læring er deltagelse i praksisfellesskap

Noen sentrale punkter i porteføljemetodikk mener jeg er:

• Systematikk
• Læringsprosessen
• Kommunikasjon
• Læringsmål
• Elevmedvirkning
• Veiledning
• Refleksjon og metakognisjon

Med disse punktene som grunnlag mener jeg at verktøyet da bør på en enkel måte kunne systematisere arbeider og mapper på en oversiktlig måte. Eleven bør ha muligheter for å tilpasse sine mapper og utforme egne personlige sider. For at læringsprosess og refleksjon skal kunne vises må eleven ha muligheter til å ha flere mapper og kunne kommunisere med andre elever og lærer. Både asynkron og synkron kommunikasjon er en fordel. Muligheter for å knytte læringsmål og egne mål til oppgaver er viktig. En kalender hvor en kan disponere og planlegge tiden til oppgaver og prosjekter er en stor fordel.

Med utgangspunkt i de fire forskjellige løsningene og punktene fra et sosiokulturelt syn på læring og porteføljemetodikk mener jeg It’s learning er den beste løsningen for barne- og ungdomstrinnet. Den har valgmuligheter i forhold til å publisere åpent på nett, har en grei måte å gi skrive- og redigeringsrettigheter, kan lenke ut på nettet og innad i systemet og har muligheter til både asynkron og synkron kommunikasjon (i følge help funksjonen). I tillegg har den en del muligheter til å tilpasse mapper og utseende. Den har også en egen weblogg integrert og en kan skrive inn mål for prosjekter. Det jeg savner i It’s learning er muligheten for multimodale tekster og multimedia. En annen måte å legge til lydfiler mer tilpasset hvert enkelt dokument eller integrert i dokumentet ville også vært en stor fordel. PedIt har laget en løsning på dette problemet og en vil forhåpentligvis også se en løsning på dette hos It’s learning også.

Lenker

http://www.hio.no/content/view/full/9264
http://www.fronter.no/
http://www.itslearning.com/
www.pedit.no/web/
http://www.itu.no/Emnekategori/1083650082.59/1083583628.58/1083582462.18